Ruten er noen steder godt merket. Andre steder er det vanskeligere å finne veien. Her har Ria tatt ut riktig kurs. Vi tok bussen i går kl. 12 fra Bayonne. Opprinnelig plan var å dra tidligere, men vi bestemte oss for å se oss om i Bayonne før vi reiste videre. Vi var framme i St. Jean pied de port halv to, og gikk til informasjonskontoret for å registrere oss. Litt etter 14.00 var vi i gang med turen. Etter et par greie km begynte stigningene for alvor. Det ble etterhvert for bratt å løpe, og vi forsto hva de mente på info.kontoret da de sa vi burde vente til neste dag med å starte. Etterhvert som vi beveget oss oppover, kom vi nærmere skodda, og etter 5 km var vi midt inne i den. På det meste hadde vi hundre meter sikt. På det minste ikke mer enn 10. Trolig ikke helt uvanlig, men allikevel synd, på den delen av turen som sannsynligvis kunne budt på den mest spektakulære utsikten. Etter 21 km var vi endelig på toppen, men det ble ikke særlig mye lettere. Det høyeste passet er på 1410 moh, og vi skulle ned til Roncesvalles på ca 900 moh. Veien ned var så bratt og steinete at det stort sett ikke gikk an å lope. Da vi kom fram var det eneste overnattingsstedet fullt, men vi fikk plass 6 km lenger ned i veien. Lørdag sov vi lenge, og var ikke på veien før 11. Planen var å løpe til Pamploma, 35 km, men det viste seg snart at selv om det ikke lenger var sånne stigninger som dagen før, var det vanskelig å lope i det steinete terrenget. At det regnet de første timene, gjorde det heller ikke enklere. 5 km før Pamplona stoppet vi og tok inn på et kloster. Det er billig å bo her, 7 euro, og vi var heldige å få eget rom. Men det skal våre stille kl. 21.30, og alle må være ute 8.30 i morgen.
