Hamm 6-dagers oppsummering

Etter at jeg hadde bestemt meg for å løpe en maraton om dagen for å få fullført 6-dagersløpet, benyttet jeg tiden til å observere team William. Tre hjelpere som hadde en knalltøff jobb med å tilfredstille stjerna. Interressant å se, men ikke noe for meg. Jeg ville vente til utpå kvelden før jeg begynte å løpe. i mellomtiden satt jeg og så på løperne som slet seg fram i varmen. Da fikk jeg et ark med oppdaterte resultater på bordet foran meg. Jeg studerte det og så at jeg ikke lå langt bak nr. 2 og 3 på listen. Og rett ved siden av meg sto pokalene som de tre beste skulle få, utstilt.

Det er jo ikke rett å gi dem bort uten kamp, tenkte jeg. Så jeg bestemte meg for å prøve å få en av dem med meg heim. Jeg skiftet til løpeklær igjen, og begynte atter å løpe. Ganske fort. Og det føltes bra. Magen virket å være i orden igjen, takket være Alan. Trolig løp jeg fortere enn jeg burde, men jeg syntes det var en god ide å prøve meg fram. Løpet ble uansett ikke som jeg hadde tenkt meg. Å sove etter en plan funket ikke. Det hadde vært en bedre ide å vente til jeg ble trøtt. Trøsten får være at det er av sine feil man lærer. Og i dette løpet lærte jeg mye! Da jeg var kommet i gang med løpingen igjen, satset jeg igjen på målsetningen om å nå 700km. Men da det var ett døgn igjen manglet jeg stadig 220km. Jg innså jo at det ikke kunne gå, men jeg løp ennå for å greie det. Utpå kvelden fikk vi et vanvittig regnskyll, og de fleste tok en pause. Jeg bestemte meg da for at jeg skulle være fornøyd med 600km. Etter at regnet hadde gitt seg, løp de fleste igjen. Men det var store vanndammer rundt grusbanen. Det ble derfor tungt å løpe, og jeg valgte å gå av banen for å legge meg. Jeg hadde uansett god tid til å greie 600 i løpet av den siste formiddagen. Allikevel gikk det ikke. De første 3 timene ble det ikke løpt mange km. Jeg hadde det artig med å gå og løpe sammen med andre deltakere. Så jeg bestemte meg til slutt for at jeg var fornøyd med å bli nr 2 i løpet. Dermed hadde jeg også tid til å hjelpe Tom, som hadde store problemer. Han ble mer og mer skjev, og hadde problemer med å nå 42km siste døgnet. Noen av oss andre gikk sammen med ham,etter tur, så han kunne lene seg på oss. Dermed kunne han gå raskere. Og alle, bortsett fra Schwerk, fullførte løpet.

Dette løpet er det artigste arrangementet jeg har vært med på noengang. Både løpere og hjelpere var med på å gjøre det til en flott opplevelse. Før jeg reiste nedover trodde jeg at dette var noe jeg bare skulle gjøre en gang, men nå er jeg ikke så sikker på det. Og selv om jeg ikke nådde målsettingen min, er jeg kjempefornøyd. Jeg har fått en god erfaring, og har lært utrolig mye på en uke. Når man løper rundt på en bane i en uke er det jo enkelt å rette opp feil man gjør og man finner ut av enkelte ting som ikke funker.

Resultater:

William Sichel 857.070km

Trond Sjåvik 580.180

Susanne Mahlstedt 557.780

Uwe Schietzoldt 542.970

Dieter Albrecht 523.770

Barbra Becker 503.360

Werner Gleissner 453.340

Else Bayer 416.130

Frank Hildebrand 388.920

Dan Coffey 376.120

Tom Schriven 362.910

Michael Larsen 256.480

bakketrening

Etter en rolig uke har jeg nå begynt å løpe litt igjen. Ria er på besøk, og vi har løpt mye i Reinfjellet. Ria har også løpt mens jeg har vært på arbeid, så for henne har det blitt mange kilometer.

Det blir for tøft å fullføre dette løpet som jeg hadde tenkt. Har for store problemer med magen. Å løpe går greit, men jeg finner ikke noe jeg klarer å drikke. Når jeg drikker blir jeg dårlig. Jeg kunne løpe greit i morges, men etter frokost ble jeg så dårlig at jeg bestemte meg for å stoppe og reise. Men først ville jeg prøve et middel som Williams hjelper Alan skrøt av. Jeg ble bedre av det og kunne igjen løpe noen timer. Men å drikke ble ikke bedre. Og mat må jeg også ha. Alans middel kan jeg ta 2 ganger om dagen. Det betyr at for mange timer hver dag vil gå med til spising og å komme til hektene etter måltidene. Derfor har jeg bestemt meg for å prøve å løpe en maraton om dagen, minstekravet for å få godtatt resultat . Jeg synes ikke det er noe vits i å kjempe for et dårlig resultat. Da bruker jeg heller tia her til trening fram mot Transe Gaule. William løper jevnt og godt. Målet er 900 km, og han ligger omentrent på skjema. Foto av Dieter Albrecht som ligger på 2.plass nå. Han kjemper hardt for tysk aldersrekord 65 +

Dag to ble ikke helt som foventet. 85 km, og 112 etter 2 dager er under par. Prøver å ta en hvil på ettermiddagen, og løpe utover kvelden og natten. Det er for varmt å løpe på dagtid. Jeg taper for mye på det. Og de lover 35 grader i morra også. Det er selvsagt god trening til Spartathlon hvis jeg skal dit. Men alt med måte......

Hamm snart to dager

I går ble en tøff dag. Wolfgang gikk ut pga varmen. Jeg fikk problemer med sur mage. Vanskelig å få i meg mat. All drikke var ubehagelig for magen. Gikk av banen kl. 19, og var ikke på igjen før 5.30 i morges. Har så langt løpt bra i dag. Problemene kommer når jeg stopper. Og det må jeg jo av og til. I går hadde vi 30 grader, men delvis skyet. I dag skal det opp i 35. Og det er ikke en sky å se. Bildet er av william som leder soleklart