Etter at jeg hadde bestemt meg for å løpe en maraton om dagen for å få fullført 6-dagersløpet, benyttet jeg tiden til å observere team William. Tre hjelpere som hadde en knalltøff jobb med å tilfredstille stjerna. Interressant å se, men ikke noe for meg. Jeg ville vente til utpå kvelden før jeg begynte å løpe. i mellomtiden satt jeg og så på løperne som slet seg fram i varmen. Da fikk jeg et ark med oppdaterte resultater på bordet foran meg. Jeg studerte det og så at jeg ikke lå langt bak nr. 2 og 3 på listen. Og rett ved siden av meg sto pokalene som de tre beste skulle få, utstilt.
Det er jo ikke rett å gi dem bort uten kamp, tenkte jeg. Så jeg bestemte meg for å prøve å få en av dem med meg heim. Jeg skiftet til løpeklær igjen, og begynte atter å løpe. Ganske fort. Og det føltes bra. Magen virket å være i orden igjen, takket være Alan. Trolig løp jeg fortere enn jeg burde, men jeg syntes det var en god ide å prøve meg fram. Løpet ble uansett ikke som jeg hadde tenkt meg. Å sove etter en plan funket ikke. Det hadde vært en bedre ide å vente til jeg ble trøtt. Trøsten får være at det er av sine feil man lærer. Og i dette løpet lærte jeg mye! Da jeg var kommet i gang med løpingen igjen, satset jeg igjen på målsetningen om å nå 700km. Men da det var ett døgn igjen manglet jeg stadig 220km. Jg innså jo at det ikke kunne gå, men jeg løp ennå for å greie det. Utpå kvelden fikk vi et vanvittig regnskyll, og de fleste tok en pause. Jeg bestemte meg da for at jeg skulle være fornøyd med 600km. Etter at regnet hadde gitt seg, løp de fleste igjen. Men det var store vanndammer rundt grusbanen. Det ble derfor tungt å løpe, og jeg valgte å gå av banen for å legge meg. Jeg hadde uansett god tid til å greie 600 i løpet av den siste formiddagen. Allikevel gikk det ikke. De første 3 timene ble det ikke løpt mange km. Jeg hadde det artig med å gå og løpe sammen med andre deltakere. Så jeg bestemte meg til slutt for at jeg var fornøyd med å bli nr 2 i løpet. Dermed hadde jeg også tid til å hjelpe Tom, som hadde store problemer. Han ble mer og mer skjev, og hadde problemer med å nå 42km siste døgnet. Noen av oss andre gikk sammen med ham,etter tur, så han kunne lene seg på oss. Dermed kunne han gå raskere. Og alle, bortsett fra Schwerk, fullførte løpet.
Dette løpet er det artigste arrangementet jeg har vært med på noengang. Både løpere og hjelpere var med på å gjøre det til en flott opplevelse. Før jeg reiste nedover trodde jeg at dette var noe jeg bare skulle gjøre en gang, men nå er jeg ikke så sikker på det. Og selv om jeg ikke nådde målsettingen min, er jeg kjempefornøyd. Jeg har fått en god erfaring, og har lært utrolig mye på en uke. Når man løper rundt på en bane i en uke er det jo enkelt å rette opp feil man gjør og man finner ut av enkelte ting som ikke funker.
Resultater:
William Sichel 857.070km
Trond Sjåvik 580.180
Susanne Mahlstedt 557.780
Uwe Schietzoldt 542.970
Dieter Albrecht 523.770
Barbra Becker 503.360
Werner Gleissner 453.340
Else Bayer 416.130
Frank Hildebrand 388.920
Dan Coffey 376.120
Tom Schriven 362.910
Michael Larsen 256.480
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar