Hamm 6-dagers oppsummering

Etter at jeg hadde bestemt meg for å løpe en maraton om dagen for å få fullført 6-dagersløpet, benyttet jeg tiden til å observere team William. Tre hjelpere som hadde en knalltøff jobb med å tilfredstille stjerna. Interressant å se, men ikke noe for meg. Jeg ville vente til utpå kvelden før jeg begynte å løpe. i mellomtiden satt jeg og så på løperne som slet seg fram i varmen. Da fikk jeg et ark med oppdaterte resultater på bordet foran meg. Jeg studerte det og så at jeg ikke lå langt bak nr. 2 og 3 på listen. Og rett ved siden av meg sto pokalene som de tre beste skulle få, utstilt.

Det er jo ikke rett å gi dem bort uten kamp, tenkte jeg. Så jeg bestemte meg for å prøve å få en av dem med meg heim. Jeg skiftet til løpeklær igjen, og begynte atter å løpe. Ganske fort. Og det føltes bra. Magen virket å være i orden igjen, takket være Alan. Trolig løp jeg fortere enn jeg burde, men jeg syntes det var en god ide å prøve meg fram. Løpet ble uansett ikke som jeg hadde tenkt meg. Å sove etter en plan funket ikke. Det hadde vært en bedre ide å vente til jeg ble trøtt. Trøsten får være at det er av sine feil man lærer. Og i dette løpet lærte jeg mye! Da jeg var kommet i gang med løpingen igjen, satset jeg igjen på målsetningen om å nå 700km. Men da det var ett døgn igjen manglet jeg stadig 220km. Jg innså jo at det ikke kunne gå, men jeg løp ennå for å greie det. Utpå kvelden fikk vi et vanvittig regnskyll, og de fleste tok en pause. Jeg bestemte meg da for at jeg skulle være fornøyd med 600km. Etter at regnet hadde gitt seg, løp de fleste igjen. Men det var store vanndammer rundt grusbanen. Det ble derfor tungt å løpe, og jeg valgte å gå av banen for å legge meg. Jeg hadde uansett god tid til å greie 600 i løpet av den siste formiddagen. Allikevel gikk det ikke. De første 3 timene ble det ikke løpt mange km. Jeg hadde det artig med å gå og løpe sammen med andre deltakere. Så jeg bestemte meg til slutt for at jeg var fornøyd med å bli nr 2 i løpet. Dermed hadde jeg også tid til å hjelpe Tom, som hadde store problemer. Han ble mer og mer skjev, og hadde problemer med å nå 42km siste døgnet. Noen av oss andre gikk sammen med ham,etter tur, så han kunne lene seg på oss. Dermed kunne han gå raskere. Og alle, bortsett fra Schwerk, fullførte løpet.

Dette løpet er det artigste arrangementet jeg har vært med på noengang. Både løpere og hjelpere var med på å gjøre det til en flott opplevelse. Før jeg reiste nedover trodde jeg at dette var noe jeg bare skulle gjøre en gang, men nå er jeg ikke så sikker på det. Og selv om jeg ikke nådde målsettingen min, er jeg kjempefornøyd. Jeg har fått en god erfaring, og har lært utrolig mye på en uke. Når man løper rundt på en bane i en uke er det jo enkelt å rette opp feil man gjør og man finner ut av enkelte ting som ikke funker.

Resultater:

William Sichel 857.070km

Trond Sjåvik 580.180

Susanne Mahlstedt 557.780

Uwe Schietzoldt 542.970

Dieter Albrecht 523.770

Barbra Becker 503.360

Werner Gleissner 453.340

Else Bayer 416.130

Frank Hildebrand 388.920

Dan Coffey 376.120

Tom Schriven 362.910

Michael Larsen 256.480

bakketrening

Etter en rolig uke har jeg nå begynt å løpe litt igjen. Ria er på besøk, og vi har løpt mye i Reinfjellet. Ria har også løpt mens jeg har vært på arbeid, så for henne har det blitt mange kilometer.

Det blir for tøft å fullføre dette løpet som jeg hadde tenkt. Har for store problemer med magen. Å løpe går greit, men jeg finner ikke noe jeg klarer å drikke. Når jeg drikker blir jeg dårlig. Jeg kunne løpe greit i morges, men etter frokost ble jeg så dårlig at jeg bestemte meg for å stoppe og reise. Men først ville jeg prøve et middel som Williams hjelper Alan skrøt av. Jeg ble bedre av det og kunne igjen løpe noen timer. Men å drikke ble ikke bedre. Og mat må jeg også ha. Alans middel kan jeg ta 2 ganger om dagen. Det betyr at for mange timer hver dag vil gå med til spising og å komme til hektene etter måltidene. Derfor har jeg bestemt meg for å prøve å løpe en maraton om dagen, minstekravet for å få godtatt resultat . Jeg synes ikke det er noe vits i å kjempe for et dårlig resultat. Da bruker jeg heller tia her til trening fram mot Transe Gaule. William løper jevnt og godt. Målet er 900 km, og han ligger omentrent på skjema. Foto av Dieter Albrecht som ligger på 2.plass nå. Han kjemper hardt for tysk aldersrekord 65 +

Dag to ble ikke helt som foventet. 85 km, og 112 etter 2 dager er under par. Prøver å ta en hvil på ettermiddagen, og løpe utover kvelden og natten. Det er for varmt å løpe på dagtid. Jeg taper for mye på det. Og de lover 35 grader i morra også. Det er selvsagt god trening til Spartathlon hvis jeg skal dit. Men alt med måte......

Hamm snart to dager

I går ble en tøff dag. Wolfgang gikk ut pga varmen. Jeg fikk problemer med sur mage. Vanskelig å få i meg mat. All drikke var ubehagelig for magen. Gikk av banen kl. 19, og var ikke på igjen før 5.30 i morges. Har så langt løpt bra i dag. Problemene kommer når jeg stopper. Og det må jeg jo av og til. I går hadde vi 30 grader, men delvis skyet. I dag skal det opp i 35. Og det er ikke en sky å se. Bildet er av william som leder soleklart

Gikk av banen etter 8 timer. Ståa var da Schwerk 79,2 Stichel 71.2 Sjåvik 70.6 km. Jeg er først i seng av alle, så det vil forandre seg mye til i morgen tidlig. Men jeg tror jeg vil tjene på å følge min plan, hvis kroppen og hodet orker en uke med bare løping soving og spising

Hamm

4 timer til start. Været er helt topp. Det rykter at Wolfgang Schwerk vil pröve seg på verdensrekorden. Da må han løpe 1037 km. I fjor greide han 1010, så det er ikke umulig at han kan gjøre det. Det vil uansett være interessant å se hvordan en toppløper gjør det. På en 400 meters bane ser vi jo det meste som skjer hele tida. Rekordholder Kouros var også interessert i å komme. For den nette sum av 40000 dollar. Summen var inkludert diverse rekorder han kanskje ville slå underveis. Med sånne krav er det utrolig at noen har råd til å ta imot ham. Eiolf har løpt 100 km i Adak. Han ble nr 9 med 10 timer. Det er svagt til ham å være, men de fleste løp sakte der, så det var kanskje vanskelige forhold.

Så er det bare en dag igjen til vi starter. Alt virker ok her og det virker som det blir nok mat og drikke å få. Så jeg ordner ikke med noe selv. I dag er det overskyet og litt regn i luften, men det er meldt sol og opp mot 30 grader de neste dagene. Det eneste å sette fingeren på er at soveplassen er 200 meter fra banen. Det blir over 1 km som vi ikke får registrert. Kanskje Wolfgang og William kan overbevise om at vi bør bo nærmere banen.

Så er jeg nesten klar til avreise til Hamm. Jeg får en dag på stedet, før vi starter på søndag. Det er et lite felt. Bare 3 damer og 14 menn. Jeg kjenner to av dem fra før, ellers er det bare nye fjes. En av dem er Wolfgang Schwerk som løp 1010 km i fjor. Han er nok den nestbeste i verden på de virkelig lange løpene nå. William Sichel kom over 800 km i fjor, og hadde 3. beste resultat i fjor. Min plan er å ta det rolig fra start, og prøve å løpe 15-16 timer hver dag. Så får jeg se hvor langt det fører meg.
Det går an å sende hilsener til løperne på denne adressen: teilnehmer@6-tagelauf.de
Arrangørene skriver ut hilsingene og deler ut til løperne underveis.
Det går kanskje an å følge løpet på www.6-tagelauf.de. Der blir det også lagt ut bilder etterhvert.
Jeg har også tenkt å skrive litt før jeg legger meg hver kveld.

Det gikk ikke helt som forventet med Ria i den Haag. Hun gikk ut i altfor stort tempo, og fikk svi for det. Smerter i magen gjorde at hun stoppet etter 10,5 timer, og 87 km. Det ga henne en 5.plass blandt damene.
Eiolf gjorde det som forventet, og fullførte Den Store Styrkeprøven for 17. gang. Han kom inn til Bislett på 26 timer 20 miutter.
På fredag løper han 100 km i svenske Adak, mens jeg reiser til Tyskland og småbyen Hamm for å prøve meg på et 6-dagersløp. Det starter på søndag, men jeg vet foreløpig ikke akkurat når. Trolig en gang mellom 12.00 og 14.00

I dag løper Ria 12- timers i den Haag. Hun følte seg litt rusten i morges. Været passer henne perfekt. Overskyet og ikke for varmt. Det er bare 4 uker siden hun løp i Hellas, men hun er trolig restituert. Jeg tipper at hun kan klare 115 km hvis hun ikke blir syk. Eiolf sykler Trondheim-Oslo i dag. Nesten uten sykkeltrening og ikke helt restituert etter 48- timers for 4 uker siden, kan det bli en hard tur. Jeg tipper at han bruker rundt 26 timer på de 540 km.

alstahaug maraton

Lørdag var det igjen tid for Alstahaug maraton. For oss som satser på ultraløp er det ikke eo viltig konkurranse. Vi tar det som en fin treningstur. I tillegg ønsker vi å støtte opp om et flott arrangement. For å få en skikkelig god treningshelg bestemte jeg meg for å løpe fra Mosjøen til Sandnessjøen dagen før. Etter en times løping fikk jeg følge av Eiolf, som syklet utover. Vi holdt følge en time, før han syklet videre. Det regnet som var meldt så jeg ikke noe til. Sola skinte hele dagen, og da jeg kom ut til kysten var det helt nydelig, med flatt hav. Turen utover ble 69 km. Maraton startet kl. 10 lørdag formiddag. Vi var et lite felt på 8 løpere. Ganske snart ble det spredning i feltet. Og jeg dannet baktroppen. Jeg hadde bestemt meg for å ta det rolig. Etter 12km passerte jeg en løper, men jeg greide å holde farten nede. Ved 26-27km begynte halvmaratonløperne å passere meg. Da det var fem km igjen så jeg at jeg var i ferd med å ta igjen en maratonløper. Jeg økte farten litt og passerte ham en km senere. Så begynte jeg å nærme meg noen halvmaratonløpere, og klarte ikke motstå fristelsen å jage dem. Jeg tok etterhvert igjen 4-5 løpere, og 200 meter før mål ser jeg en maratonløper foran meg. Han slo meg ifjor, så nå ser jeg muligheten til revansje. Jeg slo om takten og løp i maksfart og kom foran ham. Selv om jeg lot konkuranseinstinktet ta overhånd på slutten, er jeg godt fornøyd med gjennomføringen. Tida ble 3.49. Eiolf skulle også ta det rolig, men han havnet fremst i feltet fra start, og ble fristet til å slåss for plasseringen.. Han vant løpet på 3.20. Etter premieutdelingen tok vi ferga over til Forvik. Der ble det god mat og litt øl og aquevit

Olympian Race

Noen bilder fra løpet.

Kort resultatliste

1 Topher Gaylord USA 17.35.11

2 Jan Prochaska Tysk 17.50.48

3 Dimitris Petroliagkis Hel 20.11.47

4 Loukas Konstas Hel 21.12.23

5 Trond Sjåvik Nor 21.43.31

6 Elke Strecher Tysk 22.35.44

7 Jozsel Csato Rom 22.46.23

8 Claude Molet Fra 22.59.14

9 Eusebio Bochons Spa 23.27.02

10 Bernard Mouiller Fra 23.51.15

Av cirka 80 startende i Nemea, kom 47 i mål i Olympia. 43 kom inn før makstiden på 28 timer.

Olympian Race 2008

Løpet Nemea-Olympia går mellom stadion i gamle Nemea og stadion i Olympia. Vi kommer med buss til Nemea stadion en time før start. Der blir vi underholdt av en professor som holder foredrag om utgravinger og gamle øvelser og seremonier. Etter foredraget blir alle løperne presentert, og vi går to og to ut av anlegget mot start som er på veien rett utenfor.

Starten går 14.30. Jeg står helt bakerst i feltet. De første 2 km tar jeg det veldig rolig. Kroppen skal venne seg til å røre seg. Etterhvert øker jeg farten litt, og avanserer langsomt i feltet. 100 meter foran meg ser jeg Helle og Anders fra Danmark. De løper alltid sammen og i dag har de hatt stor fart fra start.

Første check point eller saftstasjon er Nemea, etter 5,7km. Jeg løper rett forbi. Neste stasjon er etter 13.3km., og halvliteren med vann som jeg har med bør holde dit.

Alle saftstasjonene er i byer eller landsbyer langs ruten, så noen steder er de veldig tett, mens det andre steder er vel langt imellom.

De første timene holder jeg samme farten som danskene. Jeg ser dem 100-200m foran meg. Men når terrenget begynner å stige etter 20 km passerer jeg dem. Vi løper etterhvert i terrenget og har fenomenal utsikt. Landskapet er grønt og frodig og blomster er det overalt. Etter en bratt nedfart kommer vi etterhvert på asfalt igjen inn mot landsbyen Platani. Her tar jeg meg tid til å spise litt. Det er 13km til neste landsby, og det går nesten bare oppover i ulendt terreng, så energi trengs. Mens jeg spiser blir jeg passert av den første damen, tyske Elke Strecher. I bakkene etter Platini blir jeg forbiløpt av flere løpere. Blandt annet Ari Mustala fra Finland.

Og da jeg kommer inn på stia etter et dobesøk i buskene har jeg blitt tatt igjen av tre grekere som løper sammen. En av dem er Dimitris som jeg kjenner fra Bislett. De siste km mot Kandyla går nedover på asfalt. I Kandyla har jeg lagt ut hodelykt og langermet genser. Jeg tar lykten på hodet og knytter genseren rundt livet. Så spiser jeg litt før jeg løper videre. Den neste landsbyen kommer etter 6km. Jeg stopper ikke der, men løper videre til Levidi. Sola går snart ned og en halvliter vann holder fint i 12 km. 2 km før Lividi begynner den lengste bakken i løpet. Ved bunnen av denne bakken tar jeg igjen Aleksander Falkov. Russeren er en meget erfaren og god ultraløper som vi ofte treffer på løp. Men denne gangen har han nok startet for hardt. I Levidi tar jeg meg tid til å spise spagetti og suppe. Det er 23km til neste matstasjon, og de første 12 km går oppover på en forferdelig dårlig vei. Sola har gått ned når jeg starter turen oppover, og selv med hodelykt er det vanskelig å se detaljene i veien tydelig. Jeg sparker i steiner i ett sett, så tærne blir etterhvert såre og ømme. Etter det som virker som en evighet når jeg til slutt toppen av bakken. Derfra er det 11km nedover på asfalt til Vytina. Det var her jeg stoppet for to år siden, men i år er det ikke aktuelt. Neste by er Magouliana, 13km opp i fjellsida. Vi løper på asfalt og jeg gleder meg over det. Men det var nok ikke bare asfalt vi skulle løpe på. Arrangøren kaller det "dirt road" på engelsk, men steinveger hadde vært mer treffende. Mange steder er det vanskelig nok å gå.Løping er umulig. Og jeg sparker i steiner hele tiden, selv om jeg blir mer forsiktig etterhvert som tærne blir ømmere og ømmere. I løpet av natten bestemmer jeg meg for at dette løpet er for hardt. Jeg skal ikke tilbake hit.

Jeg er glad for at jeg la ut genseren, for natten ble iskald. Mesteparten av natta løp jeg med ermene trukket ned over hendene.

Utpå morgenkvisten kommer jeg inn til Tropea. Matstasjonen har flytten inn i en bar, og det er fyr på peisen. Romaneren Jozsel løper akkurat videre når jeg kommer, og inne finner jeg spajolen Eusebio Bochons og Elke Strecher. Jeg hadde feilberegnet avstandene på natten, og var helt tom for energi, så jeg må ta en lengre matpause. Men jeg skjønner at jeg for øyeblikket løper raskere enn disse løperne som jeg ikke har sett på mange timer. Det er litt tungt å komme igang igjen etter pausen, men etterhvert går det greit. Nå begynner det også å bli lyst. Da blir alt mye enklere, ihvertfall før sola begynner å ta for alvor.

Den neste matstasjonen kommer etter tre km , så den hopper jeg over, og løper direkte til Doxa.

Rett før Doxa passerer jeg Elke, og Eusebio og Jozsel er på stasjonen da jeg kommer fram.

Vi fire løper sammen til neste landsby, som er 3 km unna. Der stopper de andre, mens jeg løper videre til Kastraki. Det er nå bare 35km igjen og jeg føler meg i fin form. Jeg øker farten litt for å legge litt avstand mellom meg og de jeg nettopp har passert. Vil helst ikke være en inspirerende rygg for noen.

Det går greit til km.160. Planen var at jeg skulle ha litt ekstra på lager hvis det var noen plasseringer å sloss om. Jeg visste nå at jeg var nr 5, 30 minutter bak fjerdemann. Så jeg stoppet ikke lenger enn nødvendig. Ifølge kartet var det flatt terreng mot mål. Men løypa var lagt om siden kartet var tegnet. og det bar opp i høyden igjen. Da jeg endelig kom fram til Mouria, 8 km før mål, var jeg helt tom igjen. Jeg måtte sette meg ned og presse litt tørt brød i meg. Det tok meg meg 10min. å komme til hektene, så jeg kunne løpe videre. Den siste stasjonen var bare 3 km før mål. Jeg tok med meg en flaske vann og løp videre. En kilometer igjen ser jeg Kronos Hill rage i landskapet. Akkurat da synes jeg den er utrolig flott, selv om den er helt snau etter skogbrannen som herjet her i fjor. Det siste stykket er bare artig å løpe, og når jeg kommer fram til den gamle olympiastadion er jeg i fin form.

5.plass i dette løpet er jeg kjempefornøyd med. Etter å ha sjekket inn på det flotte hotell Europa som ligger nydelig plassert i åsen over Olympia by, tatt en dusj og hvilt litt, går jeg ned og møter Ria når hun kommer inn. Hun blir nr 3 av damene. Flott gjort.

Også Eiolf har vært travel denne helga. Han løp 48-timers løp på Bornholm. Der fikk han se på nært hold hvordan verdens beste ultraløper Yannis Kouros løper. Kouros løp fantastike 433km, mens Eiolf ble nr3 med sterke 344km. Det er norsk rekord, og nest beste nordiske resultat.

Etter å ha fått løpet litt på avstand, dvs neste dag, tenkte jeg at kanskje kommer jeg tilbake allikevel. Det var jo ikke SÅ ille. Og så synes jeg det er fantastisk å være i Olympia. Og hvis man allikevel skal dit kan man jo liksågodt springe dit.

Nemea-Olymp

Kom inn på 5.plass, med tida 21.43. Er godt fornøyd med det. Været på fredag var perfekt, ca. 26 grader. I dag har det vært 30. Bildet fra Nemea stadion rett før start. Kommer tilbake med mer info når jeg har fått samlet tankene og har litt bedre tid

Nå er det ikke lenge til årets sesong starter også for meg. I dag reiser jeg nedover til Aten, og fredag kl 14.30 løper vi ut fra Nemea stadion, retning Olympia stadion. Hvis yr.no for en gangs skyld stemmer, så kommer ikke temperaturen over 28 grader. Detblir i så fall være første gang jeg når jeg er der for å løpeat tempen er litt behagelig. Det blir uansett godt å komme nedover og oppleve litt sommertemperaturer. 5 grader og sur nordavind er ikke akkurat drømmeværet på denne årstida. Gleder meg til å løpe i shorts for første gang i år. Onsdag reiser Eiolf til Bornholm for å prøve seg på 48-timers løping. Det blir spennende å se hvordan han takler det. Og ryktene sier at Yannis Kouros skal stille opp der. Dersom det stemmer vil det være en fantastisk opplevelse for alle som er der. Han er tross alt den suverent største stjerna i ultraverden.

Så har også april gått over i historien. Kvantitetsmessig har det vært en bra måned, med over 750 km. Det gir en gjennomsnitt på 25 km. pr. dag. De to siste månedene har jeg trent hver dag, og løpt over 1300 km. Av og til har jeg kjent meg sliten og øm i muskulaturen, men ikke mer enn en eller to dager. Så har jeg følt meg fin igjen. Mesteparten av treningen har vært rolig. Over halvparten av løpingen har foregått i Reinfjellet og opp mot tårnet på Dolstad-åsen. Etter for mange dager med fjell-løping, har jeg vært nødt til å løpe en eller to dager i flatere terreng for å hvile muskulaturen. En dag var lårmusklene så stive at det var ubehagelig å løpe. Jeg hadde bare tid til 10 km. den dagen, og neste dag var kroppen fin igjen. Planen framover er å holde trøkket oppe en uke til. Så trapper jeg ned de siste to ukene fram mot Nemea-Olymp, og håper at jeg er i bra slag, og at det ikke blir for varmt der nede. De siste dagene har det vært uvanlig varmt i Mosjøen, og dermed også varmt på arbeid. Da er det jo en sjanse for å venne seg til varmen.

I morgen er det 24-timers i Steenbergen i Nederland. Det er også Nederlandsk mesterskap på distansen, og det blir interressant å se hva Ria kan klare. Hun løper bra når det ikke er for varmt, og meldingen for fredag er bra for henne. På lørdag kan det bli værre.